"Det religiøse vender nå tilbake, men i former som de fleste ikke gjenkjenner" konkluderer Neymann kronikken sin med. Er dette riktig? Kan fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel? Og hva er årsakene til en slik lengsel?
En ting som er sikkert er at slik underholdning har blitt umåtelig populær. Serier som Harry Potter og Twilight er ikke bare spennende lesning, men tilbyr en annerledes og magisk verden som leseren kan drømme seg bort i. Det finnes mange eksempler på hvor langt denne interessen ofte går. I slike tilfeller kan den, i likhet med religion, gi sosialt fellesskap med andre fans og kanskje til og med bli en hel livsstil. Et eksempel på sterk påvirkning fra fantasy-sjangeren er 18 år gamle Stephanie Pistey som påstår at hun er en vampyr:
I vår tid, spesielt i den vestlige verden, har religonens rolle gått kraftig tilbake, samtidig med at oppmerksomheten om fantasy stadig blir større. Disse tendensene ser vi ekstra tydelig hos unge mennesker. Kanskje fungerer fantasy som en slags erstatning for religion? Det er i hvert fall mange likheter mellom de to fenomenene. Begge tilbyr en annen og overnaturlig dimensjon enn vår vanlige verden, der det gjerne foregår en kamp mellom det gode og det onde. Denne dimensjonen oppfattes uten tvil som mer mystisk og spennende enn våre hverdagslige omgivelser, og kan berike livene våre med nye inntrykk og erfaringer. På den måten kan vi si at både religion og fantasy dekker en overnaturlig lengsel. Men dekker fantasy også en religiøs lengsel?
En vesentlig forskjell på fantasy og religion er at religion er noe man tror på. Den gir svar på eksistensielle spørsmål som "Hvordan ble verden til?", "Hva skjer etter døden?" og "Hva er meningen med livet?". For de aller fleste fyller ikke fantasy den samme rollen. Man tror ikke at Harry Potter-verdenen eksisterer i virkeligheten, den er snarere et sted man kan drømme seg bort til, og den forsøker i liten grad å svare på de samme spørsmålene. Når religionen går tilbake er det i stedet vitenskapen mange setter sin lit til, og som gir forklaringer på det vi undrer oss over. Derfor vil jeg ikke si at fantasy fyller nøyaktig den samme rollen som religion.
Selv om ikke fantasy er et uttrykk for religiøs lengsel, oppfatter jeg den i stor grad som et uttrykk for overnaturlig lengsel. Dette gjelder også religion, så en kan si at både religion og fantasy er to måter å få dekket behovet for en mystisk og overnaturlig dimensjon. Men religion gir noe mer i tillegg. Den gir sosialt fellesskap, en bestemt levesett, og ikke minst svar på mange spørsmål.
Det er nettopp for å få svar på slike spørsmål at jeg tror mennesket har et så sterkt behov for å tro, enten det er på religion eller vitenskap. Mennesker er nysgjerrige av natur og har til alle tider undersøkt omgivelsene for å finne svar på ting de lurer på. Å ikke finne svar kan oppleves som utilfredsstillende, og da er det godt å ha noe å tro på med en indre overbevisning, selv om det kanskje ikke kan bevises. I vår tid skiller man gjerne mellom tro og viten, og det er et utbredt syn at for å vite noe helt sikkert, må vi kunne erfare det med sansene. Men ikke alle har den oppfatningen. Platon mente det stikk motsatte, nemlig at det vi oppfatter, er antakelser, mens sannheten er noe vi finner ved å gå inn i oss selv og bruke fornuften. Slik kan mennesker finne begrunnelse for at det de tror er sant så lenge de føler en personlig overbevisning.
En tro kan dessuten gi trygghet og håp, for eksempel i forbindelse med døden. Det å tro på at man blir gjenfødt, som i hinduismen og buddhismen, eller kommer til paradis, som i religionene fra Midtøsten, gjør tanken på en gang å skulle dø mye lettere å bære. Troen kan også gi trygghet og trøst i vonde situasjoner, slik at man finner en mening i det som ellers ville virket håpløst.
I dag finnes det utallige trosretninger. Ut fra et ikke-religiøst synspunkt, som er mest naturlig for meg, skyldes det at det er mennesker som har konstruert religionene. Det kan være ut av egen overbevisning eller ønske om å finne svar, eller av mer lumske hensikter, som å kontrollere folkegrupper eller oppnå rikdom og berømmelse. Fordi mennesker er forskjellige er det ikke rart at trossystemene de kommer opp med også er forskjellige. Innenfor enhver stor religion, hvis ikke det er en veldig klart definert lære og ledelse slik som den romersk-katolske kirken, vil det før eller senere oppstå splittelse på grunn av uenighet om læren eller andre anliggender. Men man kan også se utviklingen av ulike retninger fra et religiøst standpunkt. Mange religioner bygger på at Gud har overgitt budskap til menneskene, og for at dette budskapet skal være forståelig og overførbart til deres egne liv, må det være tilpasset tid og sted, og menneskenes kultur. Måten menneskene oppfatter budskapet på kan også være forskjellig og bli forvrengt av mektige personer, og slik blir det religiøse mangfoldet stort.
Et eksempel på noen som har dette synet er mange muslimer. Ifølge islam har Allah til alle tider sendt sitt budskap til ulike folkeslag gjennom profeter, men budskapet ble tilpasset miljøet og har senere blitt forandret på. Muhammed var den siste og viktigste profeten som mottok et budskap som gjelder for alle mennesker og til alle tider. Andre religioner er derfor "mindre riktige" versjoner av islam. Hinduismen har et enda mer tolerant syn på andre religioner. For hinduene er andre religioner ulike veier mot det samme målet, og de er derfor mer eller mindre likeverdige.
En annen måte troende personer kan oppfatte forskjellene på, er at deres trosretning er den eneste sanne, og at alle andre tar helt feil. Andre religioner er bare konstruert av mennesker og kan ikke gi frelse. For mennesker med en sterk religiøs overbevisning kan det være lett å tenke slik, men det finnes eksempler på at fundamentalistiske grupper går så langt at de ønsker å utrydde dem som tror noe annet enn dem selv. Da kan det være problematisk at det finnes så mange retninger.
Selv om ulike trossamfunn har forskjellig innhold og ytre trekk, er det imidlertid den samme religiøse lengselen de tilfredsstiller. Lengselen som, sammen med dragningen mot det overnaturlige og mystiske, bunner i et ønske om trygghet, mening, innsikt og noen faste holdepunkter i tilværelsen.
