Kristendommen - enhet og mangfold

Kristendommen er en svært mangfoldig religion. Felles for alle kristne er troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser, men de ulike kirkesamfunnene er uenige i visse punkter i læren. De tre hovedretningene er den romersk-katolske kirke, de ortodokse kirkene og de protestantiske kirkene, hvorav de to siste er splittet opp i mindre kirker. Et av de protestantiske kirkesamfunnene er baptistene, og jeg skal her se nærmere dem og på den katolske kirken. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom dem?

Romersk-katolsk kristendom

Den nåværende paven, Frans, kommer fra Argentina og er
den første paven fra Amerika

Ordet katolsk betyr allmenn, universell, og i motsetning til de andre hovedretningene er den katolske kirken organisert som én, stor kirke ledet av paven i Roma. Katolikkene selv tror på apostolisk suksesjon, som vil si en ubrutt rekke av paver etter Peter, som var Romas første biskop og utnevnt av Jesus selv. Derfor er de skeptiske til andre kirker, og bortsett fra den ortodokse kirke, som har de samme sakramentene, ser de på den katolske som den eneste egentlige kirken. Paven har stor makt og kan ved uenighet i lærespørsmål tale ex cathedra (fra lærestolen), noe som sist skjedde da paven vedtok at Maria ble tatt legemlig opp til himmelen. Da taler Gud gjennom han og han kan ikke ta feil. Under paven i det strenge hierarkiet står kardinaler, som kan bli valgt til pave, og under dem igjen står biskoper, som leder bispedømmene og har ansvar for at prestene holder seg til kirkens lære. De anses som etterfølgere av apostlene. Prester må i de aller fleste tilfeller leve i sølibat, og kvinner kan ikke bli prester. Munker og nonner er personer som vier hele livet til religiøs tjeneste i et kloster, der de holder på med bønn og arbeid. De må avlegge løfte om ikke å gifte seg eller ha eiendom, og å være lydige mot lederne.

Den katolske læren har både Bibelen og tradisjonen som grunnlag. Tradisjonen er riktig fordi den Hellige Ånd er til stede i kirken og er med på å skape den, for eksempel var det slik de sju sakramentene ble til: Dåp, nattverd (eukaristi), konfirmasjon (ferming), skriftemål, ekteskap, ordinasjon av prester og sykesalving. Dette er hellige handlinger som spiller en stor rolle for katolikkene. Sakramentene er hjelpemidler for å oppnå frelse, som oppnås på grunnlag av både tro og handling. Da tilgir Gud syndene, og skaper nytt liv i mennesket. Dåp og nattverd er de viktigste sakramentene, og katolikkene tror på transubstansiasjonslæren, som går ut på at det indre i brød og vin blir forvandlet til Jesu legeme og blod, mens de ytre egenskapene er bevart.

Et annet viktig kjennetegn på katolsk kristendom er helgenene. Helgener er hellige personer, som enten kan ha dødd for troen (martyrer), utført mirakler eller levd et liv som i uvanlig stor grad har vært i tråd med Jesu eget liv. De tusenvis av helgener er forbilder for de troende, som kan påkalle dem for at de skal gå i forbønn hos Gud. Den aller viktigste helgenen er jomfru Maria, siden hun fødte Guds sønn. Den katolske kirke i Norge har laget en oversikt over hele 11 600 helgener, og det er enda lenge til oversikten er ferdig. Et eksempel på en helgen ser du til venstre.

 
I kirkene er det ofte bilder av helgenene. For å understreke Guds storhet og hellighet, er det også stor vekt på estetikk i katolske kirker. De troende viser respekt når de oppholder seg i den hellige bygningen, ved at de ikke skal gå lettkledd, og gjerne dypper fingrene i vievann og gjør korets tegn idet de kommer inn. Deretter er det vanlig å bøye seg foran tabernaklet, skapet der brødet til eukaristien oppbevares. Gudstjenesten kalles messe, som betyr utsendelse. Den innledes med prosesjon og hilsen, deretter syndsbekjennelse, bønneropet kyrie eleison, og lovprisning av Gud.  Etter en felles bønn følger tekstlesning og preken, nattverd og til slutt velsignelsen og utsendelsen: «Gå med fred».

Den katolske kriken er med side 1,2 milliarder medlemmer verdens største kirke, og har størst oppslutning i Sør- og Mellom-Europa samt Latin-Amerika. Dessuten er det mange katolikker i USA, Canada, Afrika og deler av Asia. I Norge er det rundt 200 000 katolikker hvis vi inkluderer arbeidsinnvandrere. Kirken blir gjerne kritisert for motstanden mot prevensjon, abort og homofili, og manglende vilje til å arbeide for politisk rettferdighet (har støttet mange undertrykkende regimer). Men det finnes også eksempler på det motsatte, blant annet sosialt arbeid og frihetskjempere i Latin-Amerika som viser til Jesu kamp mot urettferdighet og at Gud er på de fattiges side.

Baptisme

Baptismen er en retning i protestantisk kristendom som først og fremst kjennetegnes av personlig tro og voksendåp. Det er ulike teorier om hvordan kirken oppsto:
• Johannes-Jordan-Jerusalem-teorien: En populær teori blant baptister som går ut på at det var grupper med samme lære som dagens baptister allerede på Jesu tid, og at den første menigheten i Jerusalem var baptistisk. Noen mener det har vært slike bevegelser helt frem til vår tid, mens andre tror denne urkirken forfalt før den senere ble gjenoppdaget.
• Anabaptistteorien: Under reformasjonen oppsto det en døperbevegelse i Sveits, Tyskland og Holland som kaltes anabaptister (gjendøpere) og hadde mye til felles med baptistisk tro. De som står for denne teorien tror at det er en ubrutt linje fra anabaptistene til dagens baptister.
• Engelske separatister: Dette regnes som den mest sannsynlige teorien. På 1600-tallet ønsket de såkalte puritanerne å reformere den anglikanske kirke. Det trodde ikke de som senere skulle bli baptistene var mulig, og de brøt i stedet med den anglikanske kirken og dannet egne menigheter. Menighetene forlangte blant annet at alle medlemmene skulle ha tatt imot frelsen, og utviklet seg etter hvert mot det som er dagens baptisme.

Fordi baptistene er så opptatt av personlig tro, er religionsfrihet svært viktig, og de praktiserer det de kaller «troende dåp» med full neddykking i vann. Den som skal døpes, må gjøre det på grunn av personlig tro, og de praktiserer derfor ikke barnedåp. Også frelsen er en bevisst handling, og for å bli frelst må man ta imot Jesus og bekjenne ham som herre og frelser. Denne typen dåp finner baptistene begrunnelse for i Bibelen, der det står at det var slik det ble gjort på Jesu tid.  Det som står i Bibelen er grunnlag for læren fordi det regnes som Guds ord, og kommer direkte fra hans hjerte til menneskene.



Organiseringen av menighetene er også noe de begrunner med bibelske tekster. Baptistene har et kongressjonalistisk menighetssyn, som vil si at hver menighet, som har et demokratisk råd som øverste organ, skal styre seg selv, akkurat slik som på Jesu tid. Likevel er det vanlig at baptistkirkene samarbeider, for eksempel gjennom Baptist World Alliance.

Baptistkirken på Rjukan har i likhet med andre baptistkirker lite utsmykning, og er enkelt innredet med furubenker

I verden i dag finnes det rundt 100 millioner baptister, og en tredjedel av disse bor i USA. Der er baptismen den største protestantiske retningen. Den kom til Norge i 1857, og i dag er det over 10 000 medlemmer i Norge. Baptistene er aktive i sosialt arbeid og arbeid for rettferdighet og religionsfrihet, og det har lenge vært vanlig at kvinner kan få de samme stillingene som menn.

Sammenligning

For å  gjøre sammenligningen mer oversiktlig velger jeg å organisere opplysningene i en tabell. Mange av forskjellene mellom de to kirkesamfunnene skyldes i hovedsak forskjellen på katolsk og protestantisk kristendom, mens andre er på grunn av baptismens egne særtrekk.

		Romersk-katolsk	Baptisme
	Rituell dimensjon	Fast oppbygd messe der de sju sakramentene står sentralt, dåp og nattverd viktigst. I nattverden omdannes brød og vin til Jesu legeme og blod. Har barnedåp. I tillegg til jul, påske og pinse er det mange høytider til minne om helgenene	Gudstjenesten varierer mellom menighetene. Har dåp og nattverd, men de regnes ikke alltid som sakramenter. I sakrament handler Gud direkte med og uavhengig av menneskene, men for baptistene er personens innstillingavgjørende. Nattverd er kun et minnemåltid. Troende dåp. Viktige høytider er jul, påske og pinse
	Opplevelsesdimensjon	Opplevelse av Guds nærvær. Helgener gjør religionen mer konkret	Opplevelse av Guds nærvær. Legger stor vekt på personlig tro
	Materiell og estetisk dimensjon	Kirkene er utsmykket for å ære Gud, bilder av helgener	Kirkene er enkle og ofte uten bilder
	Fortellingsdimensjon	Fortellinger i Bibelen og om helgenene	Fortellinger i Bibelen
Læredimensjon	Virkelighetsoppfatning	Gud har skapt verden	Gud har skapt verden
	Gudstro	Tror på treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Sønnen, Jesus, er frelser og sann gud og sant menneske	Tror på treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Sønnen, Jesus, er frelser og sann gud og sant menneske
	Synet på det onde	Det finnes en ond makt som står mot Guds vilje	Det finnes en ond makt som står mot Guds vilje
	Menneskesyn	Skapt i Guds bilde, er en synder. Mann og kvinne er likeverdige, men bare menn kan ha stillinger i kirken	Skapt i Guds bilde, er en synder. Mann og kvinne er likeverdige, også i stillinger i menighetene
	Frelse	Både tro på Jesus og handlinger (bl. a. sakramenter) danner grunnlag for frelsen	For å bli frelst fra synden må man ta imot og tro på Jesus
	Historiesyn	Lineært historiesyn	Lineært historiesyn
	Syn på andre retninger/religioner	Skeptisk til andre kirkesamfunn pga. apostolisk suksesjon, og fordi andre ikke har samme sakramenter. Ser på seg selv som opprinnelige og riktige kristendommen	Opptatt av religionsfrihet og har kjempet mye for denne saken, tolererer og samarbeider gjerne med andre trossamfunn. Er motstandere av statskirke. Ser på seg selv som opprinnelige og riktige kristendommen
	Etisk dimensjon	Nestekjærlighet, menneskeverd, de ti bud	Nestekjærlighet, menneskeverd, de ti bud
	Sosial dimensjon	Organisert i én kirke (1,2 mrd. medlemmer over hele verden) med paven som overhode, hierarki med kardinaler, biskoper, prester og lekfolk	Selvstendige menigheter (100 mill., mest i USA) styrt av demokratisk råd, ofte med i forbund av menigheter. Ingen står mellom Gud og mennesket

Kort oppsummert er de to retningene forskjellige fordi baptistene ønsker å holde seg til den opprinnelige kristendommen, og derfor kun bygger på Bibelen (som det er opptil hver enkelt å tolke), mens tradisjonen spiller en større rolle i katolsk kristendom. Som en følge av dette er blant annet organiseringen av kirkene, estetikk, troen på helgener og synet på og utførelsen av sakramentene ulik. I begge retningene er det vanlig å tro at de oppsto på Jesu tid og står for den opprinnelige kristendommen. Fordi katolisismen har en så lang historie og vektlegger tradisjonen, kan den virke mer gammeldags enn baptismen, som er friere og gir mer rom for egen tolkning. Likevel er begge er i stadig forandring i takt med samfunnsedringene, og hovedinnholdet i læren og etikken er stort sett det samme, akkurat som i alle andre kirkesamfunn.

Kilder:

Tro og Tanke
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_katolske_kirke
http://snl.no/den_katolske_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Baptisme
http://www.baptistene.info/
http://snl.no/baptistsamfunnet