"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

Dette er et sitat av Bjørnstjerne Bjørnson, en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Selv om han ikke er kjent for å ha vært en humanist, synes jeg sitatet passer veldig godt inn i den humanistiske tankegangen.

Humanistene setter mennesket i sentrum, og bruker det som målestokk for alle ting. De er opptatt av menneskeverd, rettigheter og frihet. Alle mennesker er gode på bunnen, men har likevel et stort ansvar for å utføre gode gjerninger.

Noen som gjør gode handlinger, får stor berømmelse. De har gjort noe stort, noe som får konsekvenser for alle, og blir et slags symbol på godhet. Men det er ikke alle som får muligheten til å utføre slike store handlinger, og det er heller ikke det som teller. Det er summen alt det gode menneskene gjør, enten det er store eller små ting, som redder verden. Jeg tror det er det Bjørnson mener med sitatet.

Det meste av det vi gjør i hverdagen, er små ting som vi ikke tenker så mye over. Likevel er det av stor betydning for humanister og de fleste andre at vi viser omtanke for våre medmennesker og tar hensyn til deres rettigheter. Det er det at en gjerning er god, som er viktigst, ikke at den nødvendigvis får store konsekvenser. Sitatet var starten på et dikt Bjørnson skrev rett før han døde, til noen fattige, polske arbeiderkvinner som hadde samlet inn penger til enda fattigere kolleger. Selv om de kanskje ikke fikk inn så mye penger, gjorde de en stor innsats. Bjørnson viste her et veldig positivt menneskesyn.

Siden alle mennesker er gode på bunnen, kan alle gjøre gode gjerninger. Ingen kan redde verden alene, men hvis alle fokuserer på de små tingene de har mulighet til å gjøre i hverdagen for å glede andre mennesker, vil verden bli et bedre sted for alle.

Konfutse og Mahatma Gandhi

 

Når jeg hører ordet filosof, tenker jeg først og fremst på filosofer fra antikkens Hellas, som Sokrates og Aristoteles. Men også asiatiske filosofer har kommet med mange tanker som påvirker oss i dag.

Konfutse

Konfutse var en kinetisk filosof som levde på 500-tallet før Kristus. Hans filosofi, som av noen oppfattes som en slags religion, fikk i mange år stor oppslutning i Kina og ble en viktig del av kinesernes tankegang. Men etter at kommunistene, ledet av Mao Zedong, kom til makten, ble det en slutt på dette da han forbød konfutsianismen. Og det er noe som er ganske forståelig, for mye av det Konfutse sto for stred mot kommunismen. For det første var Konfutse som en følge av respekten for de eldre svært opptatt av å følge tradisjoner og la ting være slik de er, og da passer jo ikke en ny politisk ideologi og samfunnsordning inn i det hele tatt. Dessuten var kommunistene imot all form for religion.

Men på den annen side kan konfutsianismen ironisk nok på flere måter ha vært en fordel for kommunistene. Konfutse mente nemlig at menneskene burde søke et idealsamfunn basert på orden (li), hvor alle kjenner sin plass i et strengt hierarki med en mektig hersker på toppen. Denne innstillingen må utvilsomt ha gjort det lettere for Mao Zedong å vinne innbyggernes respekt og få dem til å lyde hans ordrer. Så selv om Konfutses tanker ikke passet spesielt godt i en kommunistisk stat, var de ganske sikkert en god hjelp til lederne.

Selv om Kina fremdeles kaller seg kommunistisk, er det jo i praksis et mer og mer kapitalistisk land, så avskyen mot konfutsianismen er nok mye mindre enn i forrige århundre. Jeg tror at flere igjen ser på Konfutse som en klok filosof, men samtidig vil mest sannsylig aldri hans tanker stå like sterkt som før kommunsimen kom, siden kineserne nå blir påvirket fra mange andre kanter av verden.

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi er kanskje mest kjent for sin tanke om ikkevold. Ved bruk av fredelige midler, slik som saltmarsjen, kjempet han mot den britiske kolonimaktens utnyttelse av India, og prøvde å bedre forholdet mellom muslimer og hinduer i landet. Han var alstå opptatt av likeverd og at alle skulle ha like rettigheter. Dette viser seg også i hans syn på religion og kjønn. Gandhi mente, til tross for at han selv var hindu, at alle religioner har en felles kjerne og egentlig går ut på det samme. Hans ønske om at kvinner skulle være likestilte med menn og delta på lik linje i samfunnet gjorde at kvinner blant annet fikk en sterkere plass i Indias politikk. Foruten kamp for rettigheter var han også opptatt av renhet og sannhet. Han levde svært enkelt og uten å la seg styre av lyster, og mente at det alltid er sannheten som vil vinne til slutt. Mange mennesker har latt seg inspirere av Gandhis filosofi, og dette er noen av dem:

Martin Luther King: Engasjerte seg i kampen for like rettigheter blant svarte og hvite i USA, og benyttet i likhet med Ganhi ikkevoldelige midler. Blant annet ledet han busboikotten i Montgomery som en protest mot rasesegregeringen i bussene, og marsjen mot Washington der han holdt sin berømte tale "I have a Dream".

Nelson Mandela: Arbeidet for fjerningen av apartheid i Sør-Afrika og ble landets første svarte president. Ved hjelp av fredelige protester, streiker og boikotter spite han en sentral rolle i raseskillets bortgang.

"Throughout my life, I have always looked to Mahatma Gandhi as an inspiration, because he embodies the kind of transformational change that can be made when ordinary people come together to do extraordinary things. That is why his portrait hangs in my Senate office: to remind me that real results will come not just from Washington – they will come from the people." - See more at: http://www.hindustantimes.com/world-news/famous-personalities-influenced-by-gandhi/article1-451822.aspx#sthash.L4Uy5Gdp.dpuf

Barack Obama: Den amerikanske presidenten som blant annet har arbeidet for en verden uten atomvåpen har Mahatma Gandhi som et viktig forbilde og har til og med et portrett av ham hengende på kontoret. Dette er noe han har sagt om Gandhi: "Throughout my life, I have always looked to Mahatma Gandhi as an inspiration, because he embodies the kind of transformational change that can be made when ordinary people come together to do extraordinary things".

"Throughout my life, I have always looked to Mahatma Gandhi as an inspiration, because he embodies the kind of transformational change that can be made when ordinary people come together to do extraordinary things. That is why his portrait hangs in my Senate office: to remind me that real results will come not just from Washington – they will come from the people." - See more at: http://www.hindustantimes.com/world-news/famous-personalities-influenced-by-gandhi/article1-451822.aspx#sthash.L4Uy5Gdp.dpuf

"Throughout my life, I have always looked to Mahatma Gandhi as an inspiration, because he embodies the kind of transformational change that can be made when ordinary people come together to do extraordinary things. That is why his portrait hangs in my Senate office: to remind me that real results will come not just from Washington – they will come from the people." - See more at: http://www.hindustantimes.com/world-news/famous-personalities-influenced-by-gandhi/article1-451822.aspx#sthash.L4Uy5Gdp.dpuf

"Throughout my life, I have always looked to Mahatma Gandhi as an inspiration, because he embodies the kind of transformational change that can be made when ordinary people come together to do extraordinary things. That is why his portrait hangs in my Senate office: to remind me that real results will come not just from Washington – they will come from the people." - See more at: http://www.hindustantimes.com/world-news/famous-personalities-influenced-by-gandhi/article1-451822.aspx#sthash.L4Uy5Gdp.dpuf

Aung San Suu Ky

Aung San Suu Kyi: I sitt arbeid for demokrati og frihet i Myanmar var hun sterkt inspirert av Mahatma Ganhi og tok avstand fra all bruk av vold.

Alle disse fire personene har mottatt Nobels fredspris, og også mange andre som har fått den var inspirert av Mahatma Ganhis tanker om likeverd, rettigheter og ikke minst ikkevold. Det viser hans enorme innflytelse, og at man kan oppnå svært mye uten å gjøre noe som skader andre mennesker.

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi

Er religion årsaken til alt vondt i verden?

For 5 år siden førte spenninger mellom kristne og hinduer i India til at 59 kristne ble drept av hinduer. I tillegg ble 50 000 drevet på flukt. Dette er ikke den eneste gangen det har oppstått vold mellom religiøse grupper i landet, for eksempel har området mellom India og Pakistan vært sterkt preget av konflikter mellom hinduer og muslimer.

I Saudi-Arabia er kvinner nødt til å dekke seg til når de beveger seg utenfor hjemmet. De får ikke lov til å kjøre bil, har svært begrensede arbeidsmuligheter og har mye dårligere juridiske rettigheter enn menn. Alt dette skyldes regjeringens svært strenge tolkning av islam.

Dette er bare to av mange eksempler på vonde handlinger som begrunnes ut ifra religion. Hadde det ikke vært for religionene, ville disse overgrepene sannsynligvis ikke skjedd. Men er religion årsaken til alt vondt i verden? For å besvare dette spørsmålet må vi først se på hva som er "vondt". Det finnes et bredt spekter av handlinger og situasjoner som skader eller begrenser friheten til personer, noen eksempler som kan trekkes frem er sykdom, krig, vold og naturkatastorfer.

At sykdom og naturkatastrofer kan skyldes religion er helt utelukket. Dette er helt naturlige prossesser som har vært til stede lenge før trossystemene vokste frem, og som menneskene har liten påvirkning på. Selvfølgelig mener noen at slike hendelser er påført av Gud for å straffe menneskene, men da er det vel heller menneskene, og ikke selve religionen, som er årsaken.
 
Når det gjelder de menneskapte av disse problemene, kan de i noen tilfeller helt klart skyldes religion. Religiøs fanatisme, terrorisme og hellig krig er noen eksempler på dette. Ofte er de hellige tekstene utdaterte på visse områder og inneholder oppfordringer om vold og undertrykking, slik som i Mosebøkene i Bibelen. En bokstavelig tolking av de religiøse tekstene kan da brukes som begrunnelse for voldelige handlinger. Mange menneskapte problemer, blant annet global oppvarming, kan ikke relateres særlig sterkt til religion og skyldes i større grad økonomi og politikk.

For noen kan nok forståelsen av religionen og en sterk tro forme deres personlighet i en negativ retning. Men jeg tror at mange av de som bruker sin tro som begrunnelse for vonde handlinger uansett ville ha funnet en annen begrunnelse, for eksempel politikk eller penger. De kan ha manglende evne til empati av ulike grunner. Og da er det ikke alltid religion er årsaken til det vonde de gjør, selv om de kanskje siterer fra de hellige skriftene sine. Men som sagt - ikke-menneskeskapte problemer som sykdommer og vulkanutbrudd er helt uavhenginge av religiøs tro, og gir mer enn godt nok grunnlag til å svare på spørsmålet: Nei, religion er ikke årsaken til alt vondt.