Hvor religiøse er skolens elever og lærere?

Den religiøse situasjonen i dagens Norge er ganske uoversiktlig. Vi lever i et flerkulturelt samfunn med stort religiøst mangfold, og med økt sekularisering er det færre som ønsker å bekjenne seg til en religion.

For å undersøke hvordan elevene på skolen ser på religion laget klassen vår en spørreundersøkelse som grupper på tre delte ut til de ulike klassene. Spørsmålene handlet blant annet om hvilken religion elevene tilhørte, hvor troende de var, hvor ofte de deltok i religiøse aktiviteter og om de respekterte andre religioner. Min gruppe valgte å se på sitasjonen blant lærerne.

Generelt

Da klassen samlet sammen resultatene kunne vi se noen tydelige tendenser. Generelt for skolen synes jeg det var overraskende mange av elevene som svarte at de tilhørte kristendommen. Jeg hadde på forhånd inntrykk av at det var omtrent like mange troende kristne og muslimer på skolen, men dette stemte altså ikke. Av de spurte på studiespesialisering var 24 elever kristne og 6 muslimer, mens 10 svarte ateist, agnostiker eller ingen. Selv om en del svarte kristendommen uten å være troende var det et uventet høyt tall, og det er nok mange som er troende uten at fler enn deres nærmeste vet om det.

83 % av jentene og bare 67 % av guttene på studiespesialisering svarte at de tilhørte en religion. Forskjellen mellom kjønnene var som forventet, i og med at jenter gjerne er mer opptatt av følelser og overnaturlige fenomener mens gutter heller vil være "barske" og jordnære. Vi så også ulikheter mellom studieprogrammene. På sciencelinja krysset bare 52 % av jentene og 29 % av guttene av for en religion. Det var som ventet at de som liker realfag er mindre troende enn de på studiespesialisering og musikklinja, da tro strider mot den vitenskapelige tenkemåtens fokus på bevis og dokumentasjon. På musikklinja var det ingen muslimer, og det er noe som kan ha med kultur å gjøre. I Norge er det nok ikke like vanlig å spille instrumenter i muslimske miljøer som i etnisk norske, eller spesielt i kristne. Kristne bruker jo mye mer musikk på sine samlinger enn det muslimene gjør.

Lærerne

Vår gruppe ønsket å undersøke lærernes syn på religion, og her er noen av resultatene vi fikk:

Er du troende? Sortert etter alder

Når vi ser på alderen til lærerne, er det omtrent like stor del i de ulike aldersgruppene som regner seg som troende og ikke-troende. Men en tydelig forskjell er at alle de i 40-årene som ikke er troende likevel har svart at de tilhører kristendommen, mens de yngre ikke-troende lærerne har svart at de er ateister eller ikke tilhører noen religion. De som er over 40 år føler altså en sterkere tilhørighet til kristendommen enn de yngre, selv om de ikke er troende. Dette henger nok sammen med den sterke stillingen kristendommen hadde i samfunnet da de vokste opp. Når kristendommen er en så stor del av deres kultur og tradisjoner er det ikke rart de definerer seg som kristne selv om de ikke tror på Jesus som Guds sønn og verdens frelser.

Lærerne deltar heller ikke særlig ofte på religiøse aktiviteter, noe som stemmer godt med de andre resultatene. De aller fleste deltar aldri på religiøse aktiviteter eller gjør det bare ved høytider. Dette kan gjelde både troende og ikke-troende, da troende kan ha en personlig tro uten ønske om å delta på gudstjenester, mens mange ikke-troende møter opp på for eksempel julegudstjeneste eller dåp fordi det er en viktig tradisjon.

En tydelig tendens blant ansatte på skolen er at de respekterer andre religioner. På spørsmålet «Hvordan ser du på andre religioner?» svarte alle de spurte at de «respekterer dem».  Å arbeide som lærer krever at man møter alle typer elever med et åpent sinn, derfor er dette et logisk resultat.  De fleste videregående skoler har et multikulturelt miljø og når man velger en lærerutdanning velger man også en multikulturell hverdag.

PS: Jeg har ikke fått resultater fra alle gruppene og har derfor ikke tatt med statistikk fra alle klassene som ble spurt